Erato! Muse, lyrespiller, venn,
Spill på ditt instrument en melodi
som fyller meg med musisk energi
når jeg gir meg til diktekunsten hen!
Hvis du vil gi din signing til min penn
og låne meg din lyriske magi
som samler spredte ord til poesi
Så skal jeg gi deg vakre dikt igjen.
For lenge har vi ikke hørt din sang
av tidens larm og leven overdøvet
så la oss gripe pennen nok en gang
og la oss ikke bli alt for bedrøvet
men fylle sinnet med din lyres klang
og skjønnheten som er oss blitt berøvet!
Erato (gr. «begjært» eller «elskelig») er musen som har gitt navn til dette nettmagasinet. Hva er det vi elsker? Jo, poesien, for pokker.
Rop etter meg:
— Hva vil vi ha?
Ly-risk dikt-ning!
— Når vil vi ha det?
Nå!
I senantikken ble de ulike musene tilskrevet ulike kunstarter. Det fantes flere former for poesi. Erato ble musen for lyrisk diktning, særlig den som omhandlet erotikk og kjærlighet, mens andre former for diktning ble håndtert av Evterpe, Kalliope, Polyhymnia og gjengen.
Det er altså den lyriske poesien, Eratos domene, vi ønsker å ta for oss. Lyrikken var forbundet med instrumentet lyre, og ble lest høyt til musikk. Den hadde følgelig et svært bevisst forhold til rytmikk og språklig klang.
I dette finner vi Eratos misjon: Vi vil dyrke og framelske den språklig bevisste poesien, den som forsøker å være mer enn fyndige setninger uten rytmisk sammenheng, dikt med en struktur og indre logikk, med rytme og rim, men som likevel hever seg over konfirmasjonsvers og liknende. Med andre ord; dikt slik de har blitt skrevet gjennom mesteparten av vår kjente kulturhistorie.
Vi vil hente fram dikt fra historiens skattkammer som vi mener bør leses av flere, og vi vil skrive om dikt. Men ikke minst vil vi skape et rom for det vi skriver selv, og for andre som skriver lyrikk i samme ånd.
Erato 