Her er et nidvers med politisk klangbunn. En gang ble jeg nemlig, uvisst av hvilken grunn, bedt om å skrive et dikt om Alfred Nobel og Kongsberg-gruppen. Nå har jeg funnet det fram fra skuffen igjen, i anledning tildelingen av Nobels Fredspris.
Bom! Det smeller
Det er Nobel
som har laget dynamitt
siden, seremonieller
i en fredfull koloritt
Sprengstoff brukes
til så meget
sprenge folk og sprenge fjell
Men med priser og diplomer
Blir det fred allikevelBom! Det smeller
når Obama
slipper droneflokken fri
ingen tid til bagateller
eller bløt filosofi
I sin Nobels-takketale
snakket han om hvorfor vi
nok må bombe enda mer, om
vi vil ha fred i vår tidBom! Det smeller
når det slippes
bomber over Vietnam
Kissinger kan, når det gjelder
fare fram med brask og bram
Operation Breakfast fulgtes
opp til lunsj og middagstid
Hundre tusen tonn med bomber
Ble til pris, fait accompliBom! det smeller
Even Tømte
over Kongsberg
når det lages dynamitt
bomber kan nok, når det gjelder
bli til klingende profitt
Penger som kan kjøpe mye
Velferd i vårt trygge land
Bombene får andre nyte
redde seg som best de kan
Erato 