Delirisk eventyrsang

Den siste tida har Eratos redaksjon beveget oss mye rundt i landet. Vi har vært østafor sol og vestafor måne, høyt oppe på berget det blå og helt ute ved det stormfulle havet, i fjellene i Valdres og langs bibelbeltet på Sørlandet, i Østlandets granskau og langs den forblåste vestlandskysten.

Enda så mange stygge veier og enda styggere kjøpesentere som finnes, finnes det også en personlighet og en vill sjel i landskapet, som det går an å finne. Dette er hva dagens dikt handler om, Delirisk eventyrsang, med et lite nikk til Eventyrvisa av Odd Berseth og Bergljot T. Farup.

Delirisk eventyrsang

Hallo der, kan du høre meg
Der oppe sitter du og her står jeg
I morgen reiser jeg av sted
og hvis du noen gang har tenkt deg ned
så hils til dem jeg dro ifra
og si jeg kommer til å få det bra
Jeg tar det lille som er mitt
Forsvinner i et bukkeritt

Jeg flykter i en hurtig blåst
rett under nesa på din utkikkspost
og om jeg skulle jaktes ned
da vil jeg alt ha blåst et annet sted
Vinden er sterk og lykken grønn
Jeg ser mitt ansikt i en ønskebrønn
Sleng i en mynt og ønsk deg bort
langt herifra, men gjør det fort

Jeg tegner verden i en sang
med farger hentet fra en solnedgang
der lyset maler skogen rød
og reflekteres i en stille sjø
der nøkken leser ukeblad
og huldra jobber med sin mastergrad
hun sitter på en diger knoll
et mosegrodd, forsteinet troll
— som er hennes far –

Og se, der vokser det et fjell
som eksploderer med et kjempesmell
Og hør, nå ropes det hurra!
Det er visst Wergeland, han er så glad
Han tok det ned med makt og list
men det ble dvergene som lo til sist
når fjellet sprengtes for hans hand
og raste over Wergeland

Og neonlysene
som øyne på et sultent troll
skinner forlokkende
jeg gir opp mening og kontroll
som i en transe
flyr jeg over by og land
rusen griper taket
spinner rundt og rundt
og rundt
og rundt
og rundt

Så kom ned fra din grønne grein
Du lander dårlig om du er for sein
Så kom deg til et annet sted
Før greina knekker og du faller ned
Hallo der, kan du høre meg
Der oppe sitter du og her står jeg
Jeg tar det lille som er mitt
Forsvinner i et bukkeritt

Even Tømte