Apropos intervjuet med Caroline Eugenie Synvis, poster vi i dagens Erato ‘Aldri dag, aldri natt’ fra diktsyklusen Orpheus’ merke av Tone Wasbak Melbye, som er planlagt utgitt på Tegn forlag i 2020. Caroline har også har satt melodi til flere av tekstene fra denne syklusen.
Dagens dikt er på heroisk’episk vers, i stil med Illiaden og Paradise Lost, skjønt her befinner vi oss på en drikkebule i regntunge Bergen.
Aldri dag, aldri natt
Regnet under gatelykter glitrer
underlig undrende flakkende støv
i lyset dansende skjærende døvstumme dråper som stille forsvinner før
de treffer bakken
under lysetAldri blir det natt og aldri dag
Vi lever i skumringstimens nederlagPrøv å forme en sang, en sang av lykke
når ordene glipper og alt går galt
til du i vin finner det genialt og tror det som den gangen ble deg fortalt, at du selv var veien
og lysetAldri blir det natt og aldri dag
Vi lever i skumringstimens nederlagOg tenk på den som ventet på ditt ord
på det du trodde du sa å så klart
fordi du sang til verden skjønt og vart
men for den du sang til var det knapt hørbart, si det nå til regnet
og lysetAldri blir det natt og aldri dag
Vi lever i skumringstimens nederlag
Om du skulle våkne opp om natten
skjelvende ensom og lammet av frykt
så vit du er elsket av en forrykt som aldri vil hvile men bærer sin lykt
og sitt hjerte langt vekke
fra lysetAldri blir det natt og aldri dag
Vi lever i skumringstimens nederlagÅ la meg våkne, våkne i mørket
våkne når kvelden såvidt har begynt
og et minne om sangen svinner tynt
der lyset fra husene skinner i stedet for stjernerEn gang blir det natt og en gang dag
og da slutter skumringstimens selvbedrag
Erato 